Av og til, eller ganske ofte faktisk, tenker jeg på hvor deilig det hadde måttet være å flyttet vekk fra bynære områder og slått seg til ro i en type landsby eller på landsbygda. Tanken kommer oftere og oftere og jeg er faktisk seriøst i tankeboksen. Du vil kanskje le og kalle det hele for håpløs romantisering av hverdagslivet, men det vil jeg egentlig ikke høre snakk om. Det handler om å gjøre valget, finne seg en jobb og flytte – vanskeligere er det ikke!

Jeg har jobb i helsesektoren og det er jo naturligvis positivt ettersom det er enkelt å få seg jobb da. Jobbene er trygge og hvis man har interesse av å arbeide så finner man seg jobb uansett. Sånn er det, og sånn vil det være! Helseutdannelsen min er i tillegg anvendelig så jeg kan jobbe på mange forskjellige steder. Men hvor vil jeg flytte? Akkurat dét er litt verre å bli enig med seg selv om, og faktisk så er jeg veldig usikker? Jeg er utrolig fristet av Lofoten, men jeg vet jo hvilke sommere man kan forvente seg der nord. Jeg er jo i utgangspunktet ikke spesielt avhengig av været, men det kan jo være av den enkle grunnen at jeg ikke har blitt spesielt utfordret på dette punktet.

Jeg vet ikke om jeg takler så mange måneder med vinter og mørke, for så å gå i møte med en kald og våt sommer. Èn ting er i alle fall sikkert, og det er at man har en god mulighet til å bli kjent med seg selv! Og så til en annen ting: skal jeg forsøke å leie først eller skal jeg knuse på med et boliglån på direkten og kjøpe meg et småbruk eller noe slikt? Også her er jeg usikker, men jeg tipper nok at jeg vil gå for å kjøpe noe. Jeg ønsker å eie og må ha muligheten til å fylle dagene mine med noe meningsfullt, og oppussing og flikking på ditt og datt er en av tingene jeg kunne tenke meg å holde på med.