Jeg har alltid forundret meg over at mennesker synes det er morsomt å spille på nett, og har aldri helt klart å blitt bitt av denne basillen. Jeg snakker naturligvis om spill med penger, men selv dette har aldri helt ført til den store lysten hos meg. Hvorfor det er slik vet jeg egentlig ikke for jeg er jo fullstendig klar over at det er utrolig populært både her og i resten av verden.

Så: dette synes jeg er interessant og jeg merker meg jo den pågående debatten som foregår i norske medier. Stadig flere kjendiser har nå roller som ‘ambassadører’ for ulike spillforetak og dette fører naturligvis til en ekstremt stor irritasjon hos både Lotteritilsynet og Norsk Tipping – til min store underholdningsverdi.

Nå har jeg ingen sympatier i den retningen selv om jeg ikke har noe forhold til denne formen for underholdning, men på et generelt grunnlag kan du si at jeg er prinsipielt i mot monopol i de aller fleste former. Dette inkluderer Vinmonopolet, og så får avholdsfolket tenke akkurat hva de vil om den saken. Handlefrihet er en av mine store krav til verden i dag, og jeg hater å skulle bli tvunget til ett spesielt alternativ hvis det er noe jeg ønsker å gjøre. Monopolismen blir derfor for meg noe helt uholdbart som jeg faktisk avskyr som pesten. Det blir en form for overformynderi som jeg mener umyndiggjør voksne mennesker og som begrenser friheten deres til å velge det alternativet de ønsker.

Man kan kalle meg egoistisk og peke på skadevirkninger i de forskjellige retningene og at det aller beste hadde vært å bombardert alle spillesteder, men da må det også inkludere Norsk Tipping – de er knapt noe bedre enn noen av de andre alternativene. Hvis målet er å begrense alt sm kan være farlig, ja, da har vi et lite problem. Jeg vet at dette er å forenkle en komplisert problemstilling, men som sagt er det en prinsipiell sak som jeg mener er viktig. Norge fremstår på mange måter som bakstreversk og gammeldags, og det virker som om at vi ikke er i stand til å fatte egne og veloverveide beslutninger. Det vil bestandig være noen som ikke klarer å gjøre gode valg, men det kan ikke gå på bekostning av resten av befolkningen.