Av alle destinasjoner som jeg drømmer om å reise til henger New York nokså høyt. Hvorfor det er slik vet jeg egentlig ikke helt, men jeg kunne virkelig tenke meg å oppleve denne vanvittige smeltedigelen av en by. Nå er det ikke meningen å slenge rundt meg med utslitte fraser som ‘smeltedigel’ altså, men beklager: det kom bare ut.

Nok om digler av forskjellige slag og mer konkret over til drømmen min: altså New York! Hvorfor er det slik at jeg kunne tenke meg å dra dit? Jeg vet ikke helt, altså, men det er noe med at det virker å være en av de stedene hvor man rett og slett bare må dra til! Jeg vet ikke om det finnes så mange slike steder, men det er jo hevet over enhver tvil at dette er et legendarisk sted. Byen er foreviget gjennom et vanvittig antall filmer, tv-serier, dokumentarer og gudene vet hva, og det er vel kanskje noe av dette som sørger for at jeg har en slik lengsel nedfelt i meg.

Det er så mange landemerker der som jeg kunne tenkt meg å bare fått sett – enkelt og greit! Ta en gul taxi, dra på et kjent museum, besøkt Broadway, tur i Central Park – det bare fortsetter og fortsetter, og listen er nærmest ulidelig lang. Dessuten fascineres jeg jo av USA – og hvem gjør vel ikke det? Tenk bare så stort alt sammen er – det er så amerikansk at det knapt går an å fatte! Det er akkurat dette jeg har lyst til å suge til meg, og etter at søsteren min hadde vært her kom hun med enda en grunn til å dra dit: – Amerikanerne er utrolig vennlige, skal du vite!

Åh, tenkte jeg. Er det mulig da. Hun forklarte at de var ekstremt hjelpsomme og vennlige mot dem som utlendinger, og helt vilt fremmede kom og hjalp dem med å ta tuben da de ikke helt klarte å finne ut hvor det var de skulle.

Det er slike opplevelser som fester seg og som gjør at man får lyst til å oppleve en by som dette.