Utfordrende tider

Økonomien i Norge ser ikke ut til å gå mot en snarlig bedring, snarere tvert i mot, og spørsmålet er nå hva som må til for at nordmenn flest skal sikre sin personlige økonomi. Det er mye som kan gjøres men først må man innse faren i situasjonen man befinner seg i. For å si det rett ut: vi er høyere belånt enn noen gang, og det søkes i vilden sky om både forbrukslån, boliglån, kredittkort, billån, båtlån og så videre.

I praksis betyr det at vi har en gjeldsgrad som er så høy som den aldri har vært, Gjennomsnittlig, og husk det: gjennomsnittlig, så har vi lån som er over det dobbelte av vår årlige inntekt. Vi vet samtidig at mange ikke har lån i det hele tatt, og det innebærer at det er ekstremt mange som har en gjeldsgrad som er langt over det dobbelte av det de tjener – og dette er naturligvis svært bekymringsverdig.

Hvordan man skal løse dette er nærmest uforståelig, men det krever rett og slett at Ola og Kari Nordmann nå begynner å ta grep i forhold til egen situasjon. Først og fremst må man kvitte seg med så mye gjeld som mulig nå som rentene er lave. Høy gjeld og høye renter vil være katastrofalt i Norge og kan gi en skikkelig boligboble. Hus kan bli tvangssolgt og boligprisene vil stupe. Dette er en utvikling ingen vil ha, og man bør prøve å se etter en løsning som gir et balansert boligmarked.

Problemer etter ferien?

Det er mange som har økonomiske problemer, for å si det rett ut, etter ferien og i de aller fleste tilfeller skyldes dette økonomisk sløvskap. Slik unnfallenhet er naturligvis svært uheldig for husholdningens økonomi de kommende månedene og spørsmålet er rett og slett hva man skal gjøre med det. For å si det slik: regningene slutter ikke å komme i posten utover høsten.

Ofte er det slik at det er kredittkortet som blir brukt i ferien og det er i utgangspunktet vel og bra. Problemene oppstår når man bruker det uhemmet og ukritisk som om det faktisk er penger man eier, for sannheten er jo en ganske annen. For en familie med normal inntekt så vil det å måtte betale tilbake 40.000 kroner på et kredittkort være en betydelig utfordring, all den tid man ikke har satt av penger til ferien på forhånd. På godt norsk kalles dette å feriere på krita, og det er en særdeles ugunstig måte å gjøre det på. Har man ikke råd til å reise på ferie bør man faktisk holde seg hjemme og finne på alternative aktiviteter.

Men; kredittkortet er godt brukt og du skal komme deg ovenpå igjen så billig som mulig, og nå er virkelig gode råd dyre. Refinansiering er den naturlige løsningen å tenke på her hvis man ikke har muligheten til å betale ned gjelden selv så fort som mulig, og senest i løpet av et par måneder. Forbrukslånet er et alternativ man kan benytte seg av om andre tog har gått, men det trenger i og for seg ikke å være så dumt så lenge beløpene ikke er så veldig høye. Det er gode tilbud å få tak i og det gjelder bare å oppsøke det rette stedet.

Det viktigste er at man får en klar nedbetalingsplan hvor man har en tidshorisont å forholde seg til, slik at man unngår å bare betale minimumsbeløpet på kredittkortet, for da er det liten tvil om at ting kan ta tid. Kredittkortgjeld skal man kvitte seg med så raskt som overhodet mulig, og har man ingen andre alternativer er forbrukslånet en helt fair mulighet å benytte seg av.

Vinduskonvoluttangst

Har du hørt om begrepet ‘Vinduskonvoluttangst’? Dette er et begrep som finnes i flere forskjellige former og ord, og omhandler kort og godt at man er engstelig for å få vinduskonvolutter i posten – i den frykt at de inneholder høye regninger. Verre enn dette er det egentlig ikke, og i all hovedsak er det et ord som brukes med humor av folk som er lei av å få regninger i posten. For mange er dette imidlertid en slags reell angst som kommer som en naturlig følge av dårlig og/eller ustrukturert økonomi. Har man dårlig økonomi og dårlig kontroll over pengeflyten vil vinduskonvoluttene nærmest fremkalle en slags panikk i mange, og dette resulterer ofte i at konvoluttene ikke åpnes i det hele tatt. Resultatet av dette igjen er at man får enda flere vinduskonvolutter med andre logoer på, og dette er et skikkelig sterkt varsel om at noe er alvorlig galt i forhold til din økonomiske situasjonen.

Ubetalte og store kredittkortregninger kan gjerne fremkalle denne lidelsen, og her er det enkelt og greit bare å ta rev i seilene like godt først som sist. Refinansier hele greia, og søk om et forbrukslån hvis dette er det eneste alternativet. Dette er tross alt bedre enn å få inkasso til stadighet, og får du kvittet deg med denne og annen dyr gjeld og samlet den i et større lån kan jeg garantere deg at du vil få kontrollen over situasjonen relativt kjapt. I tillegg til kontroll får du også begynt en strukturert nedbetaling som over en bestemt tidsperiode vil gjøre det gjeldsfri. Har du muligheten er naturligvis et lån gjennom banken din, og da kanskje ved hjelp av et rammelån eller noe lignende, den aller billigste muligheten. Hovedpoenget er imidlertid at det skal bli billigere og mer oversiktlig enn hva det tidligere har vært.

Ta kontrollen over din økonomiske situasjon i dag – og husk å åpne alle regningen du får – selv om de kommer i en vinduskonvolutt!

Kontroll med budsjett

Å skaffe seg god kontroll og oversikt over ens personlige økonomi er ingen enkel oppgave, og realiteten er vel den at folk flest lever etter hånd-til-munn-metoden. Å leve på denne måten er naturligvis fullt mulig, men det innebærer rett ut sagt at man aldri helt vil få den fulle kontrollen over økonomien. Å ha ikke ha full kontroll innebærer at man ikke har oversikt over hvor store utgifter man har og hvor store inntekter som kommer inn. Når man ikke har det så innebærer det at det blir vanskelig med for eksempel planlagt sparing og at det blir vanskelig å vite hvor man kan knipe inn på utgiftene.

Det er nettopp det, altså å kunne knipe inn på utgiftene, som er en av de beste måtene å spare penger på. Når man har full kontroll over hvor pengene går kan man lettere finne ut hvor det er penger å spare – for det er bestandig penger å spare! En annen hyggelig bieffekt når man oppretter et budsjett er at man blir litt mer bevisst seg selv når man bruker kortet. Langt oftere vil man tenkte at det kanskje ikke er nødvendig med akkurat det kjøpet der, og da er det nesten slik at det går sport i å bruke mindre penger!

For å frigjøre enda mer penger i budsjettet ditt kan du vurdere en refinansiering, ettersom det vil være mulig i de fleste tilfeller. Dette vil gi reduserte utgifter til boligen og økte inntekter i budsjettet.

Sett opp i forskjellige poster hvor mye penger du bruker på de forskjellige utgiftene og pass på å få med deg absolutt alt. I tillegg må du også ha med alle inntektene som du råder over, og dette inkluderer naturligvis også trygdeordninger som for eksempel barnetrygd.

Da ønsker jeg deg lykke til i arbeidet med ditt budsjett og håper at du så snart som mulig tar kontroll over din egen økonomi – det føles het fantastisk!

Egenkapital til boligen din

Har du ennå ikke kjøpt bolig men jobber kanskje med å skaffe deg egenkapital? Da er du i samme båt som mange andre nordmenn og når myndighetene nå vurderer å stramme inn bankene muligheten til å ‘improvisere’ på dette feltet kan det virke som om at det kun er én ting som gjelder: nemlig å spinke og spare!

Egenkapitalkravet er i dag på 15% og kort fortalt dreier det seg da om at du må ha 150.000 kroner i oppsparte penger hvis du skal kjøpe en leilighet eller et hus til 1 million kroner – det dobbelte for et hus til 2 millioner kroner. Da skjønner du nok at det blir snakk om ganske betydelige summer, og det er ingen tvil om at kreativiteten for å skaffe seg penger kan være stor!

Det handler altså om å legge til side penger og det er anbefalt fra alle hold at man starter så tidlig som mulig. Er du en forelder og har klart å etablere din egen gode og romslige økonomi anbefaler jeg at du starter sparing i BSU til dine unge håpefulle så tidlig som du kan klare. Hjelp dem med å legge til side litt penger og de vil for alltid være deg evig takknemlig. Det er et viktig steg på veien å kunne være så god beredt som mulig når alvoret starter.

En BSU-konto kan være smart i så måte. Ordne deg sommerjobb og ekstrajobber når du er ungdom og sett inn så mye penger som mulig på din BSU-konto. Der kan du spare til du er 33 år og pengene som står der er øremerket til boligkjøp. Som forelder kan du også opprette BSU-konto for ditt barn etter fylte 13 år og hjelpe til med sparingen. Man kan spare tilsammen inntil 2000 kroner via BSU og med gode renter vil man der kunne skaffe seg et veldig godt utgangspunkt når boligmarkedet skal erobres.

Heidundrende godt råd for reisen

Du har garantert hørt det før: du må huske å ta med deg kredittkortet på ferie! Jadda, jadda, jadda det stemmer nok bra at det er smart, og jeg gjør det hver eneste gang. Så langt har jeg vært forskånet for uhell, såvidt jeg vet, og dette ‘såvidt jeg vet’ er egentlig det som har gjort slik at jeg skriver dette innlegget.

Jeg leste nylig en artikkel om dette temaet og fikk meg en såkalt a-ha opplevelse. Ikke det at jeg begynte å synge Take On Me, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Da jeg leste artikkelen som jeg med et uhell snublet over var det noe der som fanget interessen min: regnskap. Å bruke kredittkortet ville gi meg en veldig god oversikt over hva jeg hadde brukt penger på, og dette hadde jeg i grunn ikke tenkt over tidligere. Jeg har jo naturligvis kikket lett over regningen når jeg har kommet hjem fra tidligere turer, men jeg har aldri gått det skikkelig etter i sømmene.

Men for å kunne gjøre det må jeg jo ha noe å sammenligne med, og det betyr kort og godt at jeg må ta vare på alle kvitteringene jeg år når jeg bruker kortet. Disco! Og dette gjorde jeg nå nylig. Da jeg kom hjem fant jeg frem alle krøllete kvitteringer og sammenlignet dem med fakturaen jeg fikk fra min kjære bank. Denne gangen stemte faktisk alt ned til siste øre, og da var det bare å cashe ut regningen umiddelbart. Veldig kjekt faktisk og noe jeg virkelig skal bli flinkere til når jeg er i utlandet. Ta med en liten plastlomme og sleng alle kvitteringene inni den når du kommer på hotellrommet eller hvor du nå måtte bo. Da kan du enkelt kontrollere alt når du kommer hjem, og det kan jo faktisk hende at en butikk har vært uheldig å trekke deg dobbelt, og da kan det være kjekt å ha noe å vise til når du kontakter banken.

Nesten 70 milliarder i kredittgjeld

Det sies mangt og mye om kredittgjelden i Norge i dag, og i dag har vi rett i underkant av 70 milliarder kroner samlet i slik gjeld her til lands. Mange mener at den korte behandlingstiden på søknadene medfører at vi får flere lån som misligholdes, men undersøkelser viser det stikk motsatte.

Fra 2008 til 2013 var det slik at andelen misligholdte lån var sunket fra 6,5% til til 4,5% og selv om vi har fått mer slik gjeld viser det seg at folk tydeligvis har bedre kontroll på økonomien sin. Dette i følge denne artikkelen.

I denne artikkelen kommer det også fram at den nå raskere lånetide kan skyldes innføringen av Bank-ID som signeringsmulighet for kundene, og at dette altså ikke utgjør noen fare. Dette er i bunn og grunn bare positivt ettersom det vil være mye tryggere for kundene samt at men dermed kan ha pengene betydelig raskere på kontoen.

Også fra Finanstilsynets side synes man tallene i bunn og grunn er positive all den tid gjelden har blitt større men antallet misligholdte lån har sunket betydelig.

Årsaken til at færre lån blir mislighold i dag er trolig todelt. Den første grunnen er sannsynligvis at bankene har strammet inn sin utlånspraksis og at det har blitt vanskeligere å få både kredittkort og forbrukslån godkjent. Antallet søknader som avslås er dermed trolig mye, mye høyere enn det antallet søknader som blir godkjent.

Den andre faktoren som sannsynligvis spiller inn er at nordmenn har blitt flinkere til å håndtere gjelden sin og at man føler et mye større ansvar for å innfri det man er skyldig. Verre enn dette trenger det ikke å være, og når alt kommer til alt er det kundenes ansvar å ta hensyn til sin egen økonomi, og ikke bankenes. De har klare tall å operere ut i fra og en samlet gjeld på rundt 70 milliarder er ikke spesielt stor. Fordeler man denne gjelden jevnt utover alle som har slik gjeld så er den faktisk så lav pr person at til og med husholdninger med dårlig økonomi skal kunne håndtere den forholdsvis enkelt.

Leie fremfor å eie

Noen ganger er det greit å bare bite i det sure eplet, og dette er kanskje spesielt tilfelle når det kommer til det å eie en hytte.

Hyttedrømmen står sterkt i den norske befolkningen og det er mange som går rundt med en drøm om å eie sin egen hytte – gjerne på fjellet eller ved sjøen. Men alle må være klar over at en hytte er en kostbar investering, og selv om prisen på en slik ikke trenger å være så høy følger det med andre kostnader som man ikke bestandig tenker på – eller vil tenke på. Å leie vil dermed kunne være et alternativ for mange.

En hytte skal for det første kjøpes, og dette er en engangsinvestering som er dyr. Tåler økonomien din enda et lån? Hytten skal også forsikres og dette koster naturligvis mye penger. Kanskje må det også gjøres ting på den i form av oppussing. Kjøper man seg en hytte kjøper man seg også arbeid, og det er mange som oppdager at de faktisk har mer en nok med å vedlikeholde sitt eget hjem. Hytten får derfor ofte lide som en følge av dette og det hele kan ende med at man taper penger på dette.

Som vi nevnte lenger opp i artikkelen kan derfor det å leie seg en hytte fra tid til annen være en annen måte å oppfylle hyttedrømmen på. Man eier den ikke, nei, men man kan få mange hyttovernattinger for den samme prisen som å eie, og man sparer seg i tillegg for masse arbeid og bekymringer. En annen fordel med å leie er at du ikke knytter deg opp til et spesielt sted og dette fører til at du får oppleve flere steder i forskjellige omgivelser. Da kan du få både fjelldrømmen oppfylt mens du neste år har fokus på hytten ved havet. Markedet for utleie er stort og ved å lete litt vil man kunne finne mange alternativer.

Bunnen for oljen nådd

Enkelte eksperter begynner å tro at bunnen er nådd for fallet i den norske oljeprisen, og at investeringene i oljeaksjer igjen vil begynne å ta seg opp.

Norge har tapt en god del penger det siste halve året på grunn av den lave oljeprisen. Eller, tapt penger blir jo feil å si, men vi har tjent mindre penger enn hva vi ville gjort med normale oljepriser. Prisen på et fat Nordsjøolje har blitt halvert i løpet av det siste halve året, og det er ingen tvil om at økonomer over det ganske land ble nokså svett i hendene sine. Nå har prisen gått opp og ligger nå på over 50 dollar fatet for første gang på en god stund.

Investeringer i tankaksjer og oljeselskaper har for alvor begynt å ta seg opp igjen og man ser nå at det nærmest veddes fritt og uhemmet på at de oljerelaterte aksjene vil stige igjen.

Som jeg sa i en artikkel tidligere her på bloggen min så har jeg ordnet meg med en investeringskonto hos Nordnet, men inntil videre har jeg ingen planer om å gjøre noen store endringer i porteføljen der. Først skal jeg forsøke å få inn det jeg har tapt på de første aksjene mine, men det er egentlig bare snakk om noen få prosenter.

Så får vi se deretter hva som skjer, men hvis det ligger an til et skikkelig oljerally er man vel nødt til å kaste seg med.

Nordnet og aksjehandel

Jeg gjorde et lite eksperiment her om dagen etter at jeg så at Næringskomiteen ønsket at flere nordmenn beveger seg inn på aksjemarkedet. Jeg fikset meg en konto hos Nordnet for å gi det en lite forsøk.

Det første jeg kan si: det er vanskelig! Overraskende vanskelig, og jeg holder bare på med småpenger. Det irriterer meg, men jeg har et mål om at jeg skal klare å gå i pluss med dette, men det krever faktisk en god del innsats for å si det rett ut.

aksjer

Å handle aksjer er jo naturligvis mer spennende enn å investere penger i et fond, men når det er sagt: dette er noe jeg også gjør. Og jeg har ingen planer om å bruke store penger på aksjehandling ettersom jeg ikke har noen kunnskap om det og faktisk risikerer å blåse pengene mine. Jeg har satt inn 2000 kroner og så får jeg se om jeg klarer å gjøre noe fornuftig ut av dem. Målet er å tjene et par hundrelapper i første omgang, noe som skulle tilsi en vekst på 10%. Kanskje er det altfor hårete, men det får da bare være.

Å bruke Nordnet var utrolig enkelt, og virkelig noe som kan anbefales hvis du er interessert i dette. Jeg opprettet en såkalt investeringskonto slik at jeg slipper å betale skatt når jeg selger med fortjeneste og ønsker å videreinvestere pengene mine. Skatt tilkommer først når jeg tar pengene ut av investeringskontoen, og dette var veldig bra! Det eneste som tilkommer er formueskatt, men på 2000 kroner blir det vel ikke all verden. Taper jeg penger og velger å gå ut av det så får jeg jo et skattefradrag på 28% i tillegg, men igjen – det er bare noen tusenlapper så inntil videre er det ikke noe å få panikk for. Pr. i dag, etter 2 børsdager, ligger jeg på minus 36 kroner! Ojojoj, for et beløp!

Nå er det ikke slik at jeg har kjøpt aksjer i blinde, og jeg har faktisk holdt meg til anbefalinger, men det er mulig jeg var for sent ute. At jeg traff toppen, men med aksjer er det vel bare én ting som gjelder: å ha is i magen og være tålmodig. Og så får jeg helder bare cashe ut de aksjene som går godt underveis, og bytte dem ut med nye investeringer. Jeg vet lite om det rent tekniske rundt dette, men det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg videre.