Litt mer fotball

Jeg fortsetter å skrive litt om fotball og nå handler det om England. Sesongen er snart over og spekulasjonene om spillerlogistikk er i full gang – hvem skal hvor og hvor mye vil det koste? Spennende tider er det i alle fall!

I dag kom nyheten om at Falcao er desperat etter å få spille for Chelsea, og grunnen til at spekulasjonene har skutt fart er følgende: Chelsea skal være på jakt etter en ny erstatter for Didier Drogba og samtidig er det et faktum at både Mourinho og Falcao har den samme agenten.

‘Storspissen’ Falcao har hatt en meget trøblete sesong og det har altså endt med stusselige 4 scoringer på rundt 30 kamper. Dette er et tall som står i grell kontrast til hva denne karen tidligere har klart å prestere og United-fansen hadde nok ønsket at uttellingen hadde vært langt bedre. United har hatt en tøff tid fra da Moyes ble trener, men fansen øyner nå en ny gullalder. På slutten av sesongen har Louis van Gaal begynt å få sving på sakene og med nye spillere på tur inn dørene på Old Trafford blir det spennede å se om de røde djevlene kan ta opp kampen med sine rivaler i lyseblått og sine øvrige rivaler i mørkeblått – jeg snakker her naturligvis om City og Chelsea.

Det er noe som kalles for skjebnens ironi og jeg har en sterk mistanke om at den kommer til å slå til med full kraft til Chelseas fordel hvis Falcao går til klubben. En angrepsduo bestående av colombianeren og Diego Costa kan nok få et hvilket som helst engelsk forsvar til å skjelve i knestrømpene. En angrepsduo som dette betyr enkelt og greit mye kraft og innsats og sannsynligvis svært mange mål. Hvis Falcao finner tilbake til fordums storhet er han en attraksjon for enhver klubb og enhver liga, og det er bare å håpe at han får muligheten til å vise seg frem på ordenlig!

‘Norske’ trenere i utlandet

Det var skuffende at det gikk som det gikk med Uwe Rösler i Wigan. Jeg liker ham, og jeg karakteriserer ham som i hvert fall halvveis norsk ettersom han har bånd til landet og har norsk kone. Han fikk jo også en periode som spiller i Lillestrøm hvor han ankom på sommeren og rakk å bli lagets toppscorer før høsten var omme. Etter den første kampen sesongen etter fikk han diagnosen kreft etter at man fant en svulst i brystet hans.

Etter en å ha fått behandling i form av cellegift ble han 100% frisk og startet etter hvert sin trenerkarriere som i Norge førte ham til Lillestrøm, Viking og til slutt et kort opphold i Molde. Deretter gikk turen til Brentford i England hvor han fikk en høy stjerne før han da fikk sjansen i Wigan. Der kom han til finalen i FA-cupen med laget men sesongen etterpå fikk han sparken etter at laget havnet i nedrykksstriden – han fikk altså knapt ett år i klubben.

Men, det som fascinerer meg mest med Rösler er jobben han gjorde i Brentford. Nå kjenner jeg ikke veldig godt til klubben men har lest noen reportasjer her og der ettersom han får litt oppmerksomhet på grunn av sin ‘norske’ historie. Det jeg har fått med meg der var at han forvandlet mentaliteten og strukturen i klubben til å bli mer profesjonell og klarte å skape en hel gjeng med vinnerskaller som til slutt sikret seg et opprykk til Championship i England. Opprykket fikk han ikke være med på ettersom Wigan hentet ham, men han vant 7 av de 8 siste kampene med laget før han forlot klubben for å forsøke seg med store Wigan.

Lagets kaptein ga Rösler mye av æren for at klubben hadde lyktes, og det var egentlig synd at han forlot klubben til fordel for Wigan. Brentford imponerte allikevel i Championship i år og kom seg til play-off til Premier League men måtte der gi tapt i semifinalen mot Middlesbrough. Imponerende av en liten klubb for å si det slik, men jeg lurer på om den karismatiske tyskeren angrer…

Egenkapital til boligen din

Har du ennå ikke kjøpt bolig men jobber kanskje med å skaffe deg egenkapital? Da er du i samme båt som mange andre nordmenn og når myndighetene nå vurderer å stramme inn bankene muligheten til å ‘improvisere’ på dette feltet kan det virke som om at det kun er én ting som gjelder: nemlig å spinke og spare!

Egenkapitalkravet er i dag på 15% og kort fortalt dreier det seg da om at du må ha 150.000 kroner i oppsparte penger hvis du skal kjøpe en leilighet eller et hus til 1 million kroner – det dobbelte for et hus til 2 millioner kroner. Da skjønner du nok at det blir snakk om ganske betydelige summer, og det er ingen tvil om at kreativiteten for å skaffe seg penger kan være stor!

Det handler altså om å legge til side penger og det er anbefalt fra alle hold at man starter så tidlig som mulig. Er du en forelder og har klart å etablere din egen gode og romslige økonomi anbefaler jeg at du starter sparing i BSU til dine unge håpefulle så tidlig som du kan klare. Hjelp dem med å legge til side litt penger og de vil for alltid være deg evig takknemlig. Det er et viktig steg på veien å kunne være så god beredt som mulig når alvoret starter.

En BSU-konto kan være smart i så måte. Ordne deg sommerjobb og ekstrajobber når du er ungdom og sett inn så mye penger som mulig på din BSU-konto. Der kan du spare til du er 33 år og pengene som står der er øremerket til boligkjøp. Som forelder kan du også opprette BSU-konto for ditt barn etter fylte 13 år og hjelpe til med sparingen. Man kan spare tilsammen inntil 2000 kroner via BSU og med gode renter vil man der kunne skaffe seg et veldig godt utgangspunkt når boligmarkedet skal erobres.

Livet før i tiden

Rett som det er spør man seg: mon tro om det var enklere før i tiden? Hva legger vi egentlig i dette, og hva var det kanskje som skulle være enklere?

Jeg tror mange mennesker i dag sitter med et ønske om at verden skulle ha vært enklere enn hva den er i dag. Hva årsaken til det er er sikkert forskjellig fra person til person, og man undrer seg som sagt ofte på om ting var enklere før. Svaret på dette er naturligvis helt umulig å svare kort på og man kan med største letthet si både ‘ja’, og ‘nei’ til dette.

Hva hadde man å tenke på før i tiden? Hva var de opptatt av? Var det egentlig enklere?

La oss ta en kjapp diskusjon. Vi opplever livet vårt som komplisert i dag og det er mange ting som gjør at det er slik. Vi har gjennomgått en rivende teknologisk utvikling og verden i 1980 så helt utrolig mye annerledes ut enn hva den gjør i dag. Og det er 1980 – hva med 1880?

Joda, livet var nok enklere på én måte, nemlig at det dreide seg om å arbeide og å overleve i grove trekk. Kanskje er dette litt forenklet, men slik er det. Det var ikke telefoner og iPads, og unger som satt klistret til en TV-skjerm gjennom hele døgnet. Det var ikke slike utfordringer da, men dette er utfordringer som vi har nå. Vi har massevis av tidstyver som stjeler fra oss, og vi har masse finansielle ting som vi må ta ansvar for.

Men snu litt på problemstillingen: hva er det vi har i dag som gjør livet lettere i forhold til de som levde for 100 år siden? Folkens, vi har det faktisk helt greit! Vi får lønnen vår på konto hver måned og vi kan kjøre på Rema og kjøpe mat!

Så enkelt er det faktisk, men samtidig så vanskelig. Det er to vidt forskjellige tider vi snakker om her, og det er nesten umulig å sammenligne dem. Men vi kan drømme og fantasere litt og tenke på hvordan det var før, men å tro at det var enklere eller bedre er ikke nødvendigvis korrekt.

De små plassene

Har du noen gang bodd på et mindre sted i Norge? Da tenker jeg først og fremst i størrelsesordenen 500 innbyggere og mindre? Hvis ikke har du sannelig ikke opplevd mye av det ekte Norge! Dette kan være en skikkelig utfordring, og hvis du leser denne snutten så skjønner du hvorfor!

Denne artikkelen tar opp en del formelle ting som kan være vanskelig men det finnes minsanten utrolig mange flere ting som man kan oppleve som både vanskelig og tildels irriterende med disse små plassene – tro meg, det vet jeg absolutt alt om!

Har du hørt om det man nordpå kaller for ‘avensjuka’? Yes, det er et meget spesielt fenomen som egentlig går hånd i hånd med janteloven, bare at den er litt mer direkte. Avensjuka er et helt spesielt fenomen som handler om at den som lykkes med noe, det være seg jobb eller noe annet, blir uglesett. Og; han/hun blir uglesett uansett om den skryter av det eller ikke. Det kan være verdens hyggeligste person, men får du til noe så kan du være brennsikker på at du vil får stygge blikk i ryggen. Sånn er det bare og som en nabo der oppe sa til meg en gang: ‘Her ska man f*en ikkje tru at man e nokka, førr da får man f**en mæ høre det!’

Rene ord for pengene, og det er jo forsåvidt greit nok.

Det er også et ordtak som heter at man ‘ikke blir profet i egen bygd’, og dette er naturligvis noe av det samme. Å drive en bedrift på sin egen hjemplass er nesten helt håpløst. Du får så mange krav mot deg i form av at folk ønsker å utnytte deg for ‘bygdas beste’ at det nesten er til å bli matt av.

Det finnes så mange eksempler, så mange kallenavn at det nesten ikke er til å tro. Lykkes du på bygda så vær sikker på å få navn som ‘adelen’, ‘overklassen’, ‘fintfolket’ og mer til slengt etter deg – sånn er det bare. Du har da ett av to å gjøre: å dri*e i det eller å flytte til en større plass – enkelt og greit!

Sånn, da har jeg rast fra meg! Vi snakkes!