Heidundrende godt råd for reisen

Du har garantert hørt det før: du må huske å ta med deg kredittkortet på ferie! Jadda, jadda, jadda det stemmer nok bra at det er smart, og jeg gjør det hver eneste gang. Så langt har jeg vært forskånet for uhell, såvidt jeg vet, og dette ‘såvidt jeg vet’ er egentlig det som har gjort slik at jeg skriver dette innlegget.

Jeg leste nylig en artikkel om dette temaet og fikk meg en såkalt a-ha opplevelse. Ikke det at jeg begynte å synge Take On Me, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Da jeg leste artikkelen som jeg med et uhell snublet over var det noe der som fanget interessen min: regnskap. Å bruke kredittkortet ville gi meg en veldig god oversikt over hva jeg hadde brukt penger på, og dette hadde jeg i grunn ikke tenkt over tidligere. Jeg har jo naturligvis kikket lett over regningen når jeg har kommet hjem fra tidligere turer, men jeg har aldri gått det skikkelig etter i sømmene.

Men for å kunne gjøre det må jeg jo ha noe å sammenligne med, og det betyr kort og godt at jeg må ta vare på alle kvitteringene jeg år når jeg bruker kortet. Disco! Og dette gjorde jeg nå nylig. Da jeg kom hjem fant jeg frem alle krøllete kvitteringer og sammenlignet dem med fakturaen jeg fikk fra min kjære bank. Denne gangen stemte faktisk alt ned til siste øre, og da var det bare å cashe ut regningen umiddelbart. Veldig kjekt faktisk og noe jeg virkelig skal bli flinkere til når jeg er i utlandet. Ta med en liten plastlomme og sleng alle kvitteringene inni den når du kommer på hotellrommet eller hvor du nå måtte bo. Da kan du enkelt kontrollere alt når du kommer hjem, og det kan jo faktisk hende at en butikk har vært uheldig å trekke deg dobbelt, og da kan det være kjekt å ha noe å vise til når du kontakter banken.

Heldige nordmenn

Føler du at vi er priviligerte eller at vi faktisk har problemer å hanskes med her i Norge som er alvorlige? Dette er et såkalt et eksistensielt spørsmål jeg flere ganger drøfter med meg selv, men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle få det ned på ‘papir’.

Jeg føler at vi ofte diskuterer filleting i mediene og at det i all hovedsak er småting som havner i søkelyset. I dag for eksempel har flere naturvernsinstanser m.fl. skrevet et åpent brev til Krf og Venstre hvor de ber dem om ikke å gå inn for snøscooter kjøring i Norge. Altså at man ikke skal ha løyper til dem som ønsker å bruke tiden sin på dette. Hvorfor ikke? Er det ingen andre miljø- og naturspørsmål som hadde kunne trengt litt mer oppfølging enn akkurat dette?

Vi er heldige i Norge. Vi bor godt og vi har det bra, vi får dekket helsebehovene våre, om det så måtte omhandle rus eller andre sykdommer. Hva er det egentlig vi har å klage over? Vi har lave renter og forholdsvis lav arbeidsledighet, selv om det skjer ting der også nå. Vi har penger i lommeboka og et stort oljefond som skal se til at vi har det vi trenger også i fremtiden. Har vi noe å klage på egentlig? Vi er ikke i direkte krig med noen og bor i et demokratisk og fredelig land.

Æsj. Dette ble rotete men du skjønner forhåpentligvis hvor jeg skal. En av hovedsakene på Dagbladet nå er at Julie Brodtkorp har blitt forlovet og at hun ble fridd til i skiløypa av kjæresten sin. Herregud altså, er det slik vi ønsker å bruke spalteplass på? Har vi ingenting viktigere å diskutere? Vi fikk fantastiske klimanyheter for noen uker siden som kunne fortelle om at CO2 utslippene har flatet ut, men dette er på en måte druknet og blitt litt glemt igjen. Det kan Norges Naturvernforbundt fokusere på heller.

Påske = bok?

Det er påsketid og en deilig laaang ferie ligger og venter på meg nå. Og du store tid som jeg gleder meg til noen dager med maksimal avslapning, tv-titting, kanskje litt skigåing og trening, samt dugelige mengder med hvitvin!

Det manglet noe i den oppramsingen ikke sant? Boken har jeg nevnt i tittelen allerede, men jeg har et problem i år. Jeg har i lang tid nå pløyd meg gjennom hele Harry Hole-serien til Jo Nesbø, og var veldig fornøyd med den. Dessverre ble jeg for et par uker siden ferdig med den siste boken, Politi, og nå har jeg egentlig ingenting å lese på. Jeg har tenkt litt på de andre bøkene hans, men jeg vet liksom ikke helt om jeg er motivert for det. Etter å ha vært i universet til den alkoholiserte og rett ut sagt meget uheldige politimannen blir det liksom helt feil å starte på en annen krim av den samme forfatteren. Dette tror jeg også mange andre føler på og det kan faktisk bli Nesbøs lille forbannelse.

Så da blir spørsmålet mitt enkelt og greit: blir det bok i påsken i år, eller må jeg nøye meg med påskekrim på TV?

Jeg har sett reklame for en påskekrim som skal starte i dag, uten at jeg i farten kommer på hva den heter, men ut i fra reklamene virket den å være veldig bra! Den har jeg i alle fall satt av tid til å se og da får kidsa værsågod trekke ut av stua!

I går så vi Prey, og den var overraskende spennende og faktisk ganske så bra. Det var en to episoders britisk krimserie som virkelig fikk meg til å sette meg helt fremst i stolen og endte på en feiende flott måte. Så britene kan dette med å lage krim, i likhet med mine klassiske favoritter fra Sverige som f.eks. Beck.

Så krim blir det – enten på den ene eller den andre måten.